Prisvinnere
2024
Khaing Zar Aung
«Arthur Svenssons Internasjonale Pris for Faglige Rettigheter» 2024 går til den modige fagforeningslederen Khaing Zar Aung fra Myanmar.
Khaing Zar Aung begynte å jobbe som 16-åring i tekstilfabrikk. Hun ble aktiv i fagbevegelsen for 17 år siden da hun jobbet som migrantarbeider i Thailand. I eksil jobbet hun med å lære opp andre migrantarbeidere i deres rettigheter. Da den demokratiske overgangen begynte, vendte hun tilbake til Myanmar og ble etter kort tid leder av Industrial Workers' Federation of Myanmar (IWFM) og en del av ledelsen i den største fagforeningen Confederation of Trade Unions of Myanmar (CTUM) som var forbudt i Myanmar frem til 2012. Under hennes ledelse klarte fagforeningen å organisere arbeiderne, for det meste unge kvinner, i tekstilindustrien som ekspanderte raskt da flere internasjonale merker flyttet produksjonen dit på grunn av billig arbeidskraft.
Etter det blodige militærkuppet i 2021 ble Khaing Zar Aung nok en gang tvunget i eksil, denne gangen i Tyskland. Hun har stått fram som stemmen til fagbevegelsen i Myanmar i Europa og i globale fora. Hun kjemper mot militærjuntaen i internasjonale organer, mobiliserer for internasjonal solidaritet, legger press på internasjonale merkevarer for at de skal trekke seg ut av Myanmar, og har aksjonert for at EU skal trekke tilbake handelspreferanser så lenge militærjuntaen sitter ved makten.
Militærjuntaen har nå sittet ved makten i tre år ved hjelp av militærmakt. Minst 4.600 mennesker er drept og 25-30.000 har blitt arrestert. Mange av disse er fagforeningsaktivister som har deltatt i motstandskampen. Juntaen respekterer ikke menneskerettighetene.
Fagbevegelsen har vært sentral i de store protestene og kampen mot militærjuntaen. En bred allianse av fagforeninger dannet Myanmar Labour Alliance som bidro til å danne en landsomfattende Civil Disobedience Movement til støtte for den demokratiske regjeringen (National Unity Government, NUG). Etter militærkuppet har det oppstått en sterk allianse mellom ulike etniske grupper, ungdom, studenter, politiske grupperinger og fagforeninger som krever ekte demokrati og en føderal stat, ikke bare gjenoppretting av det som var før 2021. I denne alliansen har kvinnelige tekstilarbeidere med ledere som Khaing Zar Aung en veldig viktig rolle. I dag går motstandsbevegelsen fram, og det er virkelig håp om at den kan lykkes.
Med denne prisen ønsker priskomiteen å sette søkelyset på motstandskampen mot militærregimet i Myanmar og kampen for reelt demokrati, inkludert grunnleggende arbeidstakerrettigheter. I denne kampen er fagbevegelsen, tillitsvalgte og medlemmer helt sentrale. Khaing Zar Aung er et symbol på alle de som ofrer all sin tid for et bedre samfunn.
2023 International Domestic Workers Federation og Elizabeth Tang
Hør begrunnelsen på video her
«Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter» 2023 går til «International Domestic Workers Federation» (IDWF) og deres generalsekretær, Elizabeth Tang.
«Domestic workers» - arbeidstakere som er ansatt i private hjem, er en gruppe som svært ofte står uten rettigheter, er uorganisert og uten noen som beskytter dem. Svært ofte er de dårlig betalt og utsatt for trakassering og vold. Det store flertallet (76 % av 75,6 millioner arbeidstakere) er kvinner som jobber som hushjelper, rengjørere, barnepassere, kokker og liknende yrker.
IDWF er en unik organisasjon som ble dannet av representanter fra denne gruppen selv i den tro at deres arbeid burde verdsettes like høyt som annet arbeid, og at de skulle ha de samme rettighetene. Organisasjonens mål er å bygge en sterk, demokratisk og samlende global organisasjon for å beskytte og fremme rettighetene til arbeidere i private hjem, og den ledes av valgte representanter fra arbeiderne selv. Per i dag har IDWF 88 tilsluttede medlemsorganisasjoner fra 68 land med et totalt medlemstall på mer enn 670.000.
IDWFs innsats var helt sentral i arbeidet med å få på plass ILO-konvensjon 189 om anstendig arbeid for ansatte i private hjem, og de fokuserer nå på å få flere land til å ratifisere og implementere denne konvensjonen. De var også sterkt engasjert i arbeidet med ILO-konvensjon 190 om å eliminere vold og trakassering i arbeidslivet, noe svært mange av denne gruppen arbeidere er utsatt for.
Elizabeth Tang har har vært involvert i arbeiderbevegelsen siden tidlig på 80-tallet. Tang ledet arbeidet i nettverket som var forløper for IDWF, og ble valgt som første generalsekretær da den globale organisasjonen formelt ble etablert i 2013. Hun er fortsatt generalsekretær. Hun var en av grunnleggerne av Hong Kong Confederation of Trade Unions (HKCTU) i 1990 der hun var «executive secretary» frem til 2011.
Priskomiteen vil gjennom denne tildelingen sette søkelys på det viktige arbeidet IDWF og Tang gjør for denne ekstremt sårbare gruppen arbeidere over hele verden. De gir særlig kvinnene et nettverk, styrke og informasjon om rettighetene deres, og gir opplæring i å drive fagforeningsarbeid gjennom medlemsorganisasjonene. Prisen er også en en sterk oppfordring til ILOs medlemsland om å ratifisere ILO-konvensjonene 189 og 190, to konvensjoner som er avgjørende for en verdig arbeidssituasjon for arbeidstakere i private hjem.
2022
George Poe Williams og NAHWUL (National Health Workers Union of Liberia)
«Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter» for 2022 går til det liberiske fagforbundet for helsearbeidere NAHWUL (National Health Workers Union of Liberia) og dets leder, George Poe Williams. De får prisen for sin kamp for grunnleggende arbeidstakerrettigheter for en arbeidstakergruppe som har vært særlig utsatt under de alvorlige pandemiene som har rammet Liberia de siste årene.
Under ebolapandemien i Liberia hadde helsearbeidere svært dårlige arbeidsforhold. Ti prosent av helsearbeiderne mistet livet. Samtidig som verden har applaudert helsearbeidernes kamp mot Covid-19, har helsearbeidere i Liberia manglet beskyttelsesutstyr, fått lav lønn og organisasjonsretten deres har blitt angrepet.
Forbundet NAHWUL og forbundslederen Williams har kjempet for helsearbeidernes organisasjonsrett og forhandlingsrett. De så at et sterkt forbund var nødvendig for å bedre arbeidsbetingelsene og arbeidsforholdene til helsearbeiderne.
Myndighetene ser på fagforeningens vekst som en trussel, og Williams og flere av lederne ble sparket fra jobbene sine.
Etter en global kampanje fikk Williams og kollegene jobbene tilbake, og NAHWUL fikk løfte om en rekke forbedringer og at fagforeningen skulle få forhandlingsrett.
I 2020 aksjonerte helsearbeiderne, og myndighetene truet med å sende sikkerhetsstyrker mot dem og fengsle Williams. Williams var på det tidspunktet i utlandet, og har siden da vært i eksil. Flere offentlige ansatte og tillitsvalgte har blitt trakassert og drept.
Tildeling av «Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter» vil legge press på myndighetene i Liberia for å anerkjenne NAHWUL og Williams som representanter for helsearbeiderne i landet, med rett til å forhandle på vegne av sine medlemmer. Men først må Williams få returnere trygt fra eksil og få anledning til å lede helsearbeiderne videre.
Prisen vil bidra til NAHWULs kampanje for bedre helsetjenester og bedre arbeidsforhold for helsearbeiderne i landet. Prisen skal også ses som en anerkjennelse til helsearbeidere over hele verden. De har hatt svært krevende arbeidsforhold under pandemien.
Se seremonien her:
2021
Den
uavhengige
fagbevegelsen
i Hviterussland
«Arthur Svenssons Internasjonale Pris for Faglige Rettigheter» for 2021 går til den uavhengige fagbevegelsen i Hviterussland, representert ved hovedorganisasjonen BKDP og dens medlemsforbund. De får prisen for sin uredde kamp for demokrati og grunnleggende faglige rettigheter i Europas siste diktatur.
Hviterussland regnes som et av de verste landene i verden når det gjelder brudd på arbeidstakerrettigheter. Menneskerettighetsorganisasjoner har i mange år uttrykt sin bekymring for en rekke menneskerettighetsbrudd i landet; «forsvinninger», politivold og manglende ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Tross Lukashenko-regimets forsøk på å ta kontroll over de uavhengige fagforeningene og vanskeliggjøre rekruttering, organisering og vanlig fagforeningsaktivitet, har disse likevel aldri gitt opp, og har fortsatt arbeidet for medlemmene.
I forbindelse med presidentvalget høsten 2020 der resultatet åpenbart ble forfalsket, ble situasjonen i landet ytterligere forverret. All form for opposisjon har blitt slått hardt ned på gjennom stor politibrutalitet, fengslinger og trakassering. Den uavhengige fagbevegelsen ble tidlig sentral i kampen mot forfalskningen av valgresultatet og kampen for demokrati. Det oppsto en bølge av streiker, aksjoner og demonstrasjoner med krav om annullering av valgresultatet og at alle politiske fanger skulle løslates.
Streikene og demonstrasjonene ble møtt med terror, massearrestasjoner og tortur. En rekke faglige tillitsvalgte og aktivister har blitt sparket fra jobben, og mange har blitt fengslet eller måttet rømme landet. Fagforeningskontorer har blitt raidet og stengt. Likevel har forbundene i BKDP rekruttert nye medlemmer, dannet nye lokale fagforeninger og fortsatt kampen. Dette vil være avgjørende for at Lukashenko-regimet til slutt vil tape.
Priskomiteen vil uttale at i utformingen av et nytt politisk og økonomisk regime etter Lukasjenkos fall, vil en livskraftig fagbevegelse, uavhengig av politiske myndigheter, være avgjørende for å skape et samfunn som tjener det store flertallet.
2020
Barbara
Figueroa
Barbara Figueroa Sandoval ble i 2012 valgt som første kvinnelige leder av landsorganisasjonen CUT og den yngste noen gang. Før dette hadde hun vært tillitsvalgt i lærerforbundet «Colegio de Professores» og hadde en ledende rolle i de store demonstrasjonene i 2011 mot privatisering og kommersialisering av utdanning i Chile. Gjennom dette arbeidet ble det skapt en sterk allianse mellom fagbevegelsen og studentbevegelsen.
Høsten 2019 var det store demonstrasjoner i Chile. Demonstrasjonene startet som en protest mot økte billettpriser på kollektivtransport. Dette utviklet seg til å bli den største sosiale og politiske krisen i Chile siden diktaturet. Barbara Figueroa Sandoval og CUT var sentrale i den sosiale bevegelsen Mesa Unidad som fikk flere millioner chilenere ut i gatene. Denne brede alliansen mellom fagbevegelsen, studentbevegelsen og andre sosiale grupper krevde økt minimumslønn, pensjonsreform, kortere arbeidsuke, styrking av grunnleggende arbeidstakerrettigheter og nedsettelse av en grunnlovsgivende forsamling.
Myndighetene i Chile svarte på opprøret med å innføre unntakstilstand. Tusenvis av demonstranter ble arrestert og såret, og minst 26 ble drept av sikkerhetsstyrkene. Menneskerettighetsorganisasjoner rapporterer om innskrenkninger av sivile rettigheter og vanskeligere forhold for pressen. Barbara Figueroa Sandoval og flere andre fagforeningsledere blir trakassert og overvåkes av etterretningstjenesten.
Den chilenske hovedorganisasjonen CUT har gjennom en kombinasjon av massemobilisering og forhandlinger oppnådd økt minstelønn og redusert arbeidsuke tross stor politisk motstand. Barbara Figueroa Sandoval er den eneste kvinnelige lederen blant landsorganisasjonene i regionen og har arbeidet for å gjøre CUT til en mer vital og åpen organisasjon.
Barbara Figueroa Sandoval er en verdig vinner av «Arthur Svenssons Internasjonale Pris for Faglige Rettigheter». Hun har vist stort mot, gjennomføringskraft og er et forbilde for mange. Hun har gått i spissen for en mer åpen, vital og transparent fagbevegelse samtidig som hun har forsterket CUT som en sosial-politisk fagbevegelse med tette bånd til andre sivilsamfunnsorganisasjoner. Hun kan også bane vei for nye kvinnelige ledere i en svært mannsdominert kultur og styrke oppslutningen om fagbevegelsen blant kvinner i regionen. Vi ønsker også at tildelingen av årets pris skal bidra til større oppmerksomhet om situasjonen i Chile og være et bidrag til å styrke fagbevegelsens kamp for arbeidstakernes rettigheter i landet.
Se også ITUC om at Barbara får prisen.
Video av priskomiteens leder, Frode Alfheim, som begrunner hvorfor Barbara tildeles prisen.
2019
France
Castro
Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter for 2019 går til den filippinske fagforeningsaktivisten France Castro. Hun får prisen for sin mangeårige kamp for å organisere lærere og for å slåss for grunnleggende arbeidstakerrettigheter på Filippinene.
Filippinene er ifølge International Trade Union Confederation (ITUC) et av de ti verste landene i verden for arbeidstakere og tillitsvalgte. Ifølge ITUC respekterer ikke landet de grunnleggende arbeidstakerrettighetene: Retten til å organisere seg og forhandle kollektivt, samt retten til beskyttelse mot barnearbeid, diskriminering og tvangsarbeid. Det er ekstrem statlig vold i landet og undertrykking av sivile rettigheter. Arbeidstakere og fagforeningsaktivister opplever trusler og forfølgelse, og må slåss for grunnleggende rettigheter som selv å kunne organisere seg og mot forfølgelse fra myndigheter og arbeidsgivere.
Tross trusler og forfølgelse finnes det modige mennesker som slåss for demokrati og menneskerettigheter. Regimet har særlig gått til angrep på fagforeningsaktivister blant lærere og journalister. Noen er drept og mange fengslet. Dødstrusler er ikke uvanlig. I den seinere tid har politioffiserer på Filippinene drevet en organisert kampanje der de hetser og offentliggjør opplysninger om fagorganiserte lærere.
France Castro er et av de modige menneskene som står opp for demokrati og arbeidstakerrettigheter. Hun jobbet som lærer og tok initiativ til å starte fagforening i byen Quezon. Etter få år ble hun generalsekretær for Alliance for Concerned Teachers (ACT) og sto i spissen for å samle filippinske lærere i en felles fagforening.
ACT under ledelse av France Castro har på kort tid vokst til å bli en av de største fagforeningene på Filippinene. Forbundet inngikk i 2016 den første tariffavtalen for lærere i offentlige filippinske skoler, en avtale som også anerkjenner streikeretten.
France Castro tok kampen for viktige arbeidstakerkrav videre inn i parlamentet da hun ble valgt i 2016 som forbundets kandidat. Hun har her blant annet stått i spissen for kravet om 105 dagers barselspermisjon for alle kvinner, et krav som nylig gikk gjennom i parlamentet, samt krav om heving av den nasjonale minstelønnen. Som representant for lærere har hun slåss mot nyliberale reformer i utdanningssektoren og for bedre arbeidsforhold for lærere. Hun har også engasjert seg i kampen mot å senke den kriminelle lavalderen, for å fjerne pålagt militærtrening i skolen og mot drap på tusenvis av ungdommer i president Dutertes krig mot narkotika. I forbindelse med sitt og forbundets engasjement for urfolks rettigheter til utdanning, ble hun angrepet av paramilitære og arrestert i november 2018 under et solidaritetsbesøk hos urfolk på Mindanao. Både i og utenfor parlamentet har hun hele tiden slåss på de fattiges, arbeidsfolks og menneskerettighetenes side mot mektige motstandere.
Fagbevegelsen er under voldsomt press over hele verden. Når ulikheten og presset på demokratiske rettigheter øker, er det arbeidsfolk og fagbevegelsen som ofte er de første ofrene og samtidig er de viktigste forsvarerne for demokrati og rettferdig fordeling. I denne kampen trenger vi tøffe modige ledere som France Castro.
Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter i 2018 gikk til den uavhengige fagbevegelsen i Kasakhstan, representert ved Larisa Kharkova, Nurbek Kushakbaev og Amin Eleusinov.
Fagforeningsfolk i Kasakhstan har blitt kraftig forfulgt av egne myndigheter de siste årene. Nurbek Kushakbaev og Amin Eleusinov har sittet fengslet for sitt engasjement, men ble sluppet ut på prøve kort tid før prisutdelingen. Larisa Kharkova har fått store bøter og har forbud mot å engasjere seg i fagforeningsarbeid. Myndighetene har også tvangsnedlagt den uavhengige faglige sammenslutningen i landet.
Kasakhstan er et land med store ressurser og er en betydelig økonomi. Landet er i dag verdens 42. største eksportøkonomi og er viktig for hele regionen. En sterk og uavhengig fagbevegelse er det viktigste redskapet for at landets ressurser skal fordeles rettferdig. Retten til å organisere seg i fagforeninger er en grunnleggende menneskerettighet. Disse rettighetene trues og brytes når ledende fagforeningsfolk blir utsatt for rettslig forfølgelse på usaklig grunnlag.
Den uavhengige fagbevegelsen i Kasakhstan vant prisen for sitt årelange engasjement for arbeidstakeres rettigheter i et svært undertrykkende regime. Å prisvinnerne har stått opp for faglige rettigheter til tross for forfølgelse fra egne myndigheter har vært viktig for arbeidstakere i Kasakhstan, men også i resten av verden.
Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter i 2017 gikk til den sør-afrikanske fagforeningen CSAAWU (Commercial, Stevedoring, Agricultural and Allied Workers Union).
Organisasjonen ble kjent i Norge gjennom NRK Brennpunkts dokumentar «Bitre druer» som tok for seg de særdeles kritikkverdige forholdene for arbeidere på Sør-Afrikas vingårder. Til tross for at Norge importerer store mengder vin og produsentene markedsfører seg som etiske, er det svært lite som vitner om etisk bevissthet når det kommer til lønns- og arbeidsforhold. Forholdene på vingårdene preges av ulovlige lønnstrekk, betaling langt under minstelønn, mangel på nødvendig verneutstyr mot farlige kjemikalier, at man mister jobben hvis man organiserer seg og at det delvis betales lønninger basert på hudfarge.
CSAAWU vant prisen for sin ustoppelige kamp for anstendige arbeidsvilkår for en særdeles utsatt gruppe i arbeidslivet og for sin evne til omfattende grasrotorganisering på tross av meget knappe ressurser
2016
LabourStart
Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter i 2016 gikk til LabourStart for deres mange bidrag til promoteringen av arbeidstakeres rettigheter i hele verden.
LabourStart har drevet ca 240 e-postkampanjer gjennom 18 år rettet mot myndigheter og selskaper som har brutt faglige rettigheter. I løpet av disse årene har organisasjonen bygd opp et globalt nettverk på 140.000 personer som får informasjon, og som kan mobiliseres til å delta i kampanjer i løpet av få timer.
I mange tilfeller er det sannsynlig at disse kampanjene har vært avgjørende for å sette fagforeningsledere fri fra fengsel eller for at et selskap stopper trakassering av tillitsvalgte og inngår tariffavtale. Dette gjelder blant annet kampanjer for tidligere vinnere av Arthur Svensson-prisen. Prisvinnerne fra 2015 og Bahrain, fagforeningslederen Jalila al-Salman ble løslatt fra fengsel, og kollegaen Mahdi Abu Deeb fikk forkortet fengsling etter en stor LabourStart-kampanje i 2012.
LabourStart har tett kontakt med den internasjonale fagbevegelsen og starter ofte kampanjer etter initiativ med sine samarbeidspartnere. Organisasjonen har imidlertid et uavhengig nettverk av aktivister som tar sine egne beslutninger og som kan handle svært raskt, noe som er viktig ved alvorlige brudd på faglige rettigheter når fagforeningsledere trues med døden eller fagforeningsaktivister fengsles.
2015
Mahdi Abu Dheeb
og Jalila al-Salman
Arthur Svensson-prisen for 1015 gikk til lærerfagforeningen i Bahrain (BTA) og lederne Mahdi Abu Dheeb og Jalila al-Salman. De ble fengslet i 2011, torturert og ydmyket for å ha oppfordret til lærerstreik i landet. Al-Salman ble løslatt etter seks måneder, mens Dheeb satt fengslet helt til 2016.
Både ytringsfriheten og organisasjonsfriheten undertrykkes kraftig i Bahrain. Begge deler er grunnleggende menneskerettigheter. I hele landet har menneskerettigheter vært under sterkt press. For fagbevegelsen har det resultert i at lærerfagforeningen ble "oppløst" av landets myndigheter.
Amnesty International anså Mahdi Abu Dheeb som samvittighetsfange før løslatelsen og var klare til å gi samme status til al-Salman om hun skulle blitt fengslet igjen.
Priskomiteen anerkjente disse vinnernes viktige kamp for grunnleggende fagforeningsrettigheter i et svært undertrykkende regime.
2014
Napoleón Gómez
Urrutia
2014-prisen gikk til Napoléon Gómez Urrutia, generalsekretær i Los Mineros, metall- og gruvefagforeningen i Mexico (SNTMMSRM).
Napoleón Gómez Urrutia og Los Mineros spiller en svært viktig rolle i kampen for frie og demokratiske fagforeninger i Mexico, og for anstendige lønninger og trygge arbeidsforhold. Det er en kamp som har krevd en høy pris.
Etter en ulykke i 2006, der 65 gruvearbeidere mistet livet, var Los Mineros og Gómez Urrutia sentrale i å kreve rettferdighet for de etterlatte. Protestene mot Grupo Mexico og førte til en brutal angrepbølge mot fagorganiserte og endte med at 4 arbeidere ble drept. Gómez Urrutia selv ble tvunget til å forlate landet etter omfattende trusler.
Napoléon Gómez Urrutia kom imidlertid tilbake fra eksilet sitt i Canada i 2018 etter å ha blitt valgt som senator i Mexico.
2013
Valentin Urusov
Arthur Svensson-prisen i 2013 gikk til Valentin Urusov for hans kamp for faglige rettigheter og organisasjonsfrihet i Russland.
Urusov har sittet flere år i fengsel etter å ha ledet en streik mot farlige arbeidsforhold og dårlig lønn i diamantindustrien. Fengslingen ble gjort på basis av åpenbart fabrikkerte anklager, og både FNs arbeidslivsorganisasjon ILO, russisk og internasjonal fagbevegelse engasjerte seg for å få ham løslatt.
Valentin Urusov ledet fagforeningen Profsvoboda ved Alrosa, verdens nest største diamantgruveselskap, basert i den nordlige Sakha-provinsen i Russland. I august 2008 gjennomførte tusen arbeidere, med Urusov i spissen, en sultestreik i protest mot umenneskelige arbeidsforhold og lave lønninger. En uke seinere ble Urusov arrestert, kjørt ut på taigaen og banket opp, truet med å bli drept, og tvunget til å skrive under på en tilståelse om at han var i besittelse av narkotika. Som vitne hadde politiet tatt med en av Alrosas direktører, et eksempel på hvordan selskapet kontrollerer domstoler og politi i republikken.
De åpenbart falske anklagene om narkotikabesittelse førte til at Urusov ble dømt til fem års fengsel. Russisk og internasjonal fagbevegelse og en rekke menneskerettighetsorganisasjoner har engasjert seg for å få han løslatt, og en klage til ILO førte til at ILOs komité for organisasjonsfrihet i november 2012 krevde umiddelbar frifinnelse.
Urusov ble løslatt i mars 2013, etter at det ble kjent at han var nominert til Svensson-prisen. Resten av fengselsstraffen ble omgjort til bøter og forbud mot å reise ut av landet.
2012
C.CAWDU
Arthur Svenssons Internasjonale Pris for Faglige Rettigheter for 2012 gikk til det kambodsjanske fagforbundet Coalition of Cambodia Apparel Workers Democratic Union, C.CAWDU. Prisen ble tildelt for deres kamp for å forbedre arbeidsforhold og arbeidsbetingelser i klesindustrien gjennom massemobilisering og grasrotarbeid.
Fagforeningsarbeid i Kambodsja er farlig. Selv om loven anerkjenner retten til å organisere seg og drive kollektive forhandlinger, har det vært en rekke eksempler på trakassering og vold mot fagforeningsmedlemmer fra både arbeidsgivere og myndigheter. Flere fagforeningsledere er blitt drept, mange flere har fått sparken for fagforeningsaktivitet og for å ha deltatt i streiker for levelige forhold.
Gjennom demonstrasjoner, underskriftsaksjoner og streiker der opptil 200.000 har deltatt, klarte C.CAWDU å presse regjeringen til forhandlinger og forbedring av minstelønnen på 61 USD i måneden, en lønn som fortsatt ikke gir en anstendig levestandard.
Forbundet var også med på å ta initiativ til etableringen av den kambodsjanske hovedorganisasjonen CLC.
2011
Shaher Sae´d
Shaher Sae'd mottok Arthur Svensson Internasjonale Pris for Faglige Rettigheter 2011 for sitt arbeid for palestinsk fagbevegelse og for palestinske arbeideres rettigheter, sitt pågangsmot og ikke minst for sin evne til å stå i denne kampen under særdeles vanskelig politiske forhold.
Synliggjøring av den politiske kampen kandidaten representerer var viktig i valget av prisvinner. Shaher Sae´d har utvist enestående lederskap for den palestinske fagbevegelsen, samtidig som de politiske og økonomiske rammene har gjort dette arbeidet særdeles vanskelig.
Det palestinske folk har kjempet mot okkupasjon og for en selvstendig stat i over 60 år. Under Shaher Sae´d sitt lederskap har PGFTU vist vilje til dialog og har nektet å isolere noen palestinske grupper, inkludert Hamas. Organisasjonen har også hatt dialog og samarbeid med Histadrut, landsorganisasjonen i Israel.
Sae´d har gjennomført sitt arbeid med fare for sin egen og familiens sikkerhet og har vært fengslet en rekke ganger. Han har likevel fortsatt sitt arbeid inn mot de palestinske selvstyremyndighetene for å bedre rettighetene til palestinske arbeidere.
2010
Wellington Chibebe
Den aller første Arthur Svensson-prisen ble delt ut i 2010 til Wellington Chibebe. Tildelingen var et uttrykk for dyp respekt for Chibebes uredde engasjement for faglige rettigheter og demokrati i Zimbabwe. Hans iherdige innsats har fått ham arrestert, torturert og fengslet flere ganger. For juryen var Wellington Chibebe et symbol for ansattes globale kamp for faglige rettigheter
En ILO-rapport fremlagt i mars 2010 bekreftet at tillitsvalgte i Zimbabwe fortsatt ble utsatt for forfølgelse, trakassering, arrest og tortur.
Tildelingen er også en anerkjennelse til ZCTU som organisasjon for hele tiden å ha stått oppreist i kampen for faglige rettigheter i Zimbabwe.